Granlia`s Leonbergere

Hundene

Jeg synes at hunder er ytterst forbløffende skapninger, de gir betingelsesløs kjærlighet.

For meg er de rollemodellen for å være i live.

Slik startet det hele:

Vi har begge en stor lidenskap når det gjelder hunder.Tores første hund var irsksetteren Toya, mens Heidi har vokst opp i hundepels, og har blitt helt avhengig..., min interesse for hund er i manges øyne litt i overkant!

Da Tore tidligere drev en del med fuglejakt, falt valget selvfølgelig på irsk setter. Det er en flott rase, og våre to, Toya og Cheeba, har begge vært svært gode representanter for rasen!

Etter hvert vart det mindre tid til fuglejakt, og mere aktuelt med elghund. Tore driver jo også elgjakt, og laget manglet hund. Dermed var det avgjort, og vår første elghundvalp, Tanja, kom inn i vårt liv. To år senere var også Tinka i hus, og hun fikk et valpekull og dermed var også Tussa et faktum...., og min interesse for hundeavl vekt.

Det siste tilskuddet vårt er leonberger. Det har vært min (Heidi) store drøm i mange år, og like før jul 2004, gikk den drømmen i oppfyllelse!!

Så, kommer spørsmålet...., hvorfor leonberger?

For snart 30 år siden så jeg en leonberger for første gang i mitt liv..

Stor, staselig hannhund, den flotteste hund jeg hadde sett! Vel, jeg visste ikke hvilke rase det var og det kunne ikke være mange av de, for det gikk flere år før jeg så flere.

Men jeg kunne ikke helt glemme denne flotte hunden jeg hadde sett, og begynte å lete meg frem etter lesestoff og spørre meg frem til jeg fikk klarhet i rasenavn og opprinnelse.

Dette lå å murret i bakhodet, og da vi så, mange år senere, sto igjen med en hund, begynte kvernen å gå til gangs!

Nå hadde imidlertid data-alderen også inntatt oss og jeg samlet alt jeg kunne om rasen via internett og andre kilder. Og jeg kom også etterhvert over flere aktuelle oppdrettere, faktisk noen ikke langt fra der vi bor!

Da jeg forsto at det var et valpekull igang hos Majan`s Kennel, tok jeg kontakt. Der fikk vi komme på besøk, og treffe hundene.

Under er bilder fra mitt første møte med Stina og Bonso.....

Etterpå forsvant all tvil, leonbergeren var rasen for meg, og en slik skulle jeg ha!!!!! Og i løpet av denne tiden hadde jeg greid å "hjernevaske" Tore, så han hadde heller ingen betenkeligheter. ;-)

Parringen ble ble ikke velykket denne gangen, så jeg fikk smøre meg med tolmod.

Etter å gått "svanger" i et års tid, kom dagen da telefonen ringte og Maj kunne fortelle at, ja nå hadde det blitt valper! Og jeg nesten besvimte av glede!!

Det vart mange turer opp til Ulvilla for å sitte i valpekassen å bare se på de små nøstene som kravlet rundt.

På et av disse besøkene fortalte Maj om en hund hun hadde til omplassering.

En flott kraftig hanne på 2 år.

En uke før vi skulle hente vår valp, skulle vi så på vårt ukentlige besøk. Før vi dro, ringte Maj meg og spurte om vi kunne tenke oss å prøve hannhunden hjemme hos oss, og jeg ble helt gele!!

Trenger vel ikke å fortelle at Helge satt pent bak i bilen vår på turen hjem?

Uken etter hentet vi Zasha, så på 6 dager var vi blitt lykkelige eiere av ikke mindre enn to leonbergere!

Takk Maj og Jan Ove for at dere har slik tiltro til oss!

Tiden som fulgte vart selvfølgelig litt slitsom, med en voksen fremmend hund, en valp og en til dels sjalu godt voksen tispe...., og det var snart jul! Alle disse hundene hadde jo dessuten ulike behov og krav.

Derfor var det flott at Tussa og Helge fant hverandre ganske fort, Helge vart raskt en fin "far" for Zasha, og han var helt utrolig tålmodig med den lille. Tussa godtok etterhevert det lille trollet...., vel lite og lite fru blom, Zasha voks raskt forbi Tussas størrelse.

Så julen kom og gikk som den alltid gjør..., bare med en del aviser med tissedammer på gulvet.

Også juletreet sto fortsatt, om enn litt lurvete i kanten, stødig i sin fot til etter julen. Og selvfølgelig uteble vi fra alle festelige lag, vi var hjemme hos "ungene våre".

Helge hadde hd, og vi visste at gleden over han kansje ikke ville vare så lenge. Men vi fikk 1 år sammen, en tid med med mye glede og stor var sorgen da vi innså at han måtte få slippe. Han, som alle de andre hundene vi har hatt, vil alltid ha en spesiell plass i våre hjerter.

I slutten av april kom nok en forespørsel om en omplassering. Denne gangen gjaldt det Leo, en kjempehyggelig lb-gutt på 2,5 år. Vi trengte heller ikke denne gangen så lang betenkningstid!!

Takk Gunn og Stig for denne flotte gutten!

(Ralissa)

Og ballen ruller bare videre. Også Rikke, Leo`s helsøster har flyttet til oss. (Takk til Karin!).

Rikke kom til oss i juni-06. Så for å summere opp har vi nå 3 leonbergere, og jeg elsker det, selv om støvsugerposen alltid er full, og jeg har glemt hvordan et skikkelig rent gulv ser ut!

Etter å ha blitt kjent med leonbergeren, har jeg ikke mindre lyst til å fortsette med denne hærlige rasen, og ønsker nå å starte mitt eget lille oppdrett. Vi har fått eget kennelnavn, Heitor. I tillegg har jeg på sikt også planer om å starte et hundepensjonat. Drømmen er å kunne vie det meste av min tid til hunder, og jeg ser virkelig frem til når vårt første valpekull ser dagens lys. Dette er ingen tanke om "lettjente" penger, men det handler istedet om å få lov til å være med på å ta vare på en flott hunderase.

Gjennom mange års erfaring i melkeproduksjon, har jeg forstått prinsippene som ligger til grunn for god avlskikk. Selv om det her har vært snakk om produksjonsdyr, er etikken omkring avl den samme. I tillegg har jeg jo også Tores og resten av familiens fulle støtte og hjelp.

"Hundegalskapen" førte til at jeg høsten 06 gikk et kurs ved HINT. Det heter Innføring i hundefag, Lærerikt og kjempemorro, samtidig som det også styrker min kompetanse på hund og hundeavl.

Alle våre hunder bor i lag med oss inne. (Eller er det omvendt?) De er for det meste løse ute, og er med på det meste som skjer, både hjemme og borte.

De gir oss mye glede i hverdagen, men av og til også sorg. Vi får mye mosjon, mye latter, og noen ganger faller tårene. Det går mye tid med på å trene de, være seg hverdagslydighet, sportrening eller utstillingstrening. Det har også ført til at vi har blitt kjent med mange nye mennesker som deler vår lidenskap for hunder, og da leonbergeren i sær! Noen utstillinger har det etterhvert også blitt, uten at vi har blitt bitt av den helt store basillen, enda!

Det er summen av alt dette som gjør at jeg føler jeg lever og får brukt alle mine sanser og evner.

Hundeinteressen er også grunnen til at denne hjemmesiden har sett dagens lys. Og, selvfølgelig har det vært morro å skape den! Jeg ønsker å dele min interesse med andre og la andre få oppleve litt av vår hverdag sammen med hundene. Dessuten har jeg samlet mange gode artikler omkring temaet hund, og legger stadig til nye linker til steder som kan være nyttige for mange. Du vil finne lite bilder av oppstilte hunder her, men mange bilder i alle typer hverdagssituasjoner. Dette for å prøve å gjenngi hvordan det er å leve samen med hunder, og da leonbergeren især...., både på godt og vondt!

Et liv uten hund, er intet liv!

Hvis du tar til deg en skrubbsulten hund og gjør den velstående, vil den ikke bite deg. Det er den grunnleggende forskjellen mellom en hund og et menneske.

       Hundens eiendomslov:



-Hvis jeg liker det,er detmitt.
-Hvis det er i munnen min,er det mitt.
-Hvis jeg kan ta det fra deg,er det mitt.
-Hvis jeg hadde det for en liten stund siden,er det mitt.
-Hvis det er mitt,vil det aldri bli ditt.
-Hvis jeg gnager noe sund,er alle restene mine.
-Hvis det ser ut som mitt,er det mitt.
-Hvis jeg så det først,er det mitt.
-Hvis du leker med noe og legger det fra deg,er det automatisk mitt.
-Hvis det er ødelagt,er det ditt.

Tussa

Tussa var resultatet av Tinka`s amorøse møte med "Rappen".

Hun ble, sammen med en tispevalp til, født 23.08.97.

I utgangspunktet hadde vi ikke tenkt å beholde henne selv,

men da hun var knappe 7 uker gammel,

ble hun påkjørt med det resultat at hun brakk venstre overarm.

Så ble det gipsing og styr, og da det hele var over,

hadde vi ikke hjerte til å selge henne....!

Foten vart forøvrig helt i orden.

Tussa var en trivelig og snill elghund, som elsket oppmerksomhet...., og mat!

Dette siste bidro til at hun omtrent alltid var på slanking, men at hun alltid var noe rund i formene.

Tussa har aldri stått i bånd, men var hele tiden løs..., som en skikkelig gårdshund.

Verken elg, sau eller andre ting fikk henne til å forlate gårdsplassen.

I elgskogen har hun også vært svært dyktig, og hun har mange elgfall på samvittigheten.

Som vakthund var hun imidlertid heller dårlig, hun likte alle som kom på besøk!!

Etter at hun mistet sin mor begynte hun å varsle besøk,

men det var kun til de som kom hadde hilst på henne.

Tussa forlot oss i mai 2006.

Majan`s Unique One

Helge

Helge tok oss med storm like før julen -04. Med han lærte vi oss masse om leonbergeren. Han var en skikkelig godgutt, en flott turkamerat og stor og flott å se på. Helge hadde dessverre HD, og måtte få slippe et år senere.

Stamtavle

Fagerjorden`s Tinka.

Fagerjordens Tinka var født 26.03.93 i Fagerjord, Grønfjelldal i Nordland.

.

Med sitt gode gemytt, og iver i elgskogen, kan man kanskje si at hun var den komplette jeger, men også en flott familiehund! Hun var også en skikkelig godmatrøv, så hun var stadig på slankekur.

Tinka gikk også alltid løs her hjemme, og var med på alt som foregikk, både ute og inne.

Hun fikk kreft, og avsluttet sitt liv i mai 2004.

Stamtavle:

Foreldre: Besteforeldre Oldeforeldre:

NUCH NJCH Spleis

NUCH NJCH Baus Kleggelia`s Bella

NUCH NJCH Tass

NSJCH NSUCH Borris NJCH Bella NUCH Tinka

NUCH NJCH Gjest av Nedreberg

NUCH NJCH Ragg Topsy av Helgedalen

Tortsåsen`s Wapita NUCH NJCH Ragg

Tortsåsen`s Alberte NUCH NJCH Tortsåsen`s

Rebekka

Tanja

Tanja vart fødd på Snåsa under stormen den 2. januar 1992.

Hun var en meget trivelig valp og unghund, som etterhvert også begynte å vise stor jaktlyst.

Tanja døde dessverre etter en tragisk ulykke, bare 1,5 år gammel.

Stamtavle:

Far: Jonas Farfar:NUCH Rasken Farmor:NJUCH Flåtta

Mor: Pansi Morfar:NSJCHNSUCH Tøff Mormor: Kaisa

Brannskogen`s Cheeba.

Brannskogen`s Cheeba kom fra Skutvik på vakre Hamarøya i Nordland. Hun var født 5 mai 1987.

Cheeba var en veldig trivelig og lettlærd hund helt ifra starten av. Hun var veldig ivrig i å lære nye ting, og gjøre oss til lags.Etterhvert ble hun også en meget dyktig jeger, og var en skikkelig flott hund å ha med på turer, sommer som vinter.

Hjemme var hun med på alt som foregikk, både ute og inne, og hun gikk alltid løs her hjemme. Hun var like glad i alle, både to og firbente.

Vi kunne skrive side opp og side ned om Cheeba, men tar her bare med hennes "profesjonelle" bragder.

Cheeba forlot oss våren 2001, etter en kort tids sykdom.

Utstillingsresultater:

2stk. 1.UK, 2stk. 1.UKK, 2stk. 1.AK, 1stk. 2AK, 1 stk. 2 BTK, 2stk. CK, 2stk. HP, 2stk. BIR.

Den 3.september 1988, var hun med på en jegerprøve i Tydal.

Kritikken: "Cheeba går ut i stor fart og prima stil med god aksjon og terrengdekning, og med den beste kontakt med fører. Står noe tilbake, avhengig av fører. I senere slipp samme søk- og Cheeba går bedre utover dagen."

Stamtavle:

Foreldre: Besteforeldre: Oldeforeldre:

Fowlers Tex Viking

Fowlers Ocarina

Skårgangen`s Fellow NUCH Skårgangen`s Atos

Mali NUCH Steinfossen`s Dona

Chiko Tikhon

Sheba Frøya

SUCH Rødsettras Parant

Senta Nancy