Den 22. og 23. april var det dobbelutstilling i Harstad. Cæsar og Cleo fra Ralissas var påmeldt til søndagens show, og jeg var invitert til å være med. Imidlertid fikk Cleo løpetid noen dager i forvegen, så tilslutt ble det bare Cæsar som ble med. Denne løpetiden kom litt for tidlig, men Gunn og Stig`s Tjorven hadde kommet i løpetid noe tidligere, og Cleo har tydeligvis synkronisert seg med henne. Hadde vi ant det, hadde vi også meldt Zasha på.
I 7 tiden fredag ettermiddag dro vi frå Steinkjer. Forran oss hadde vi ca.85 mil, og vi hadde planlagt overnatting i en hytte litt nord for Mo i Rana, ved Røssvoll.
Turen oppover gikk greitt, men med MANGE telehiv, måtte vi holde farten sånn noen lunde nede. Allikevel ble det enkelte skikkelige hopp og sprett, og sikkerhetsbeltene ble om ikke annet, brukt til å holde oss nede i setene!
Halv ett på kvelden var vi fremme ved hytten. Det var godt å strekke seg i en seng som sto i ro!
Tidlig neste morgen ble jeg vekket av at Cæsar var på tur opp i køya mi. Etterhvert ble det liv i alle og vi ordnet oss for å kjøre videre. Stig`s akrobatiske nedstigning fra øvre køye, gjorde at han fikk en låsning i ryggen. Og Gunn hadde skadd et kne, så det var et noe redusert klientell som fortsatte turen norover.

Cæsar utenfor hytta.

Fauske i det fjerne.
I Fauske stakk vi innom en av Ralissas valpekjøpere for å hilse på Shadow. Han er nå 5 mnd, og er trivelig, glad og kjempesøt!
Cæsar fikk også komme ut av bilen og hilse på sin nevø. Etter en god kopp kaffe...., og lån av toalett, vinket Shadow med famile oss av gårde.

Cæsar hilser på Shadow

Se her gutt, slik skal det gjøres!

Jøss, du har arvet familesærtrekket...., flott tunge!
SHADOW


Så satte vi av gårde med Bognes som første mål. Været var nydelig, og vi kjørte i en natur som kan ta pusten fra de fleste. Med godt humør og masse latter gikk det ganske fort. Vi hadde en stopp på Saltfjellet, hvor Cæsar fikk ut å løpe litt av seg. Her var mye snø, med skikkelige snøskavler. Cæsar så ut til å nyte å hoppe og sprette rundt i snøen. 


Snø og morro ved Polarsirkelen.

Etter at vi hadde betalt bilett for fergen, innså vi raskt at dette ble en del billigere enn først anntatt. Ved en nærmere studie av biletten, såg vi at vi hadde betalt for følgende: 1 bil, 1 honnør....og 1 barn!! Hvem honnør biletten var tiltengt, skal være usagt. Men barnebiletten var tiltengt personen i baksetet, og det var meg...
Dette førte selvfølgelig til mye latter, og etterhvert tok både Gunn og Stig på seg oppgaven som mine "foreldre"....og de er ganske strenge må vite
!!!

Stig og Cæsar på Bognes.
Turen over til Løddingen tar omtrent en time, og vi benyttet tiden til å spise middag. Etterpå gikk vi ut på dekk for å nyte den vakre naturen omkring oss.
Flott utsikt mot Lofotveggen.

Streng mamma på fergen!! 
Ved 6 tiden om ettermiddagen var vi vel fremme ved Quality Hotel, hvor vi hadde bestilt overnatting. Hotellet var midlertidig omgjort til et gedigent hundehus, med over 100 overnattende hunder!!!

Cæsar trøster far for hans vonde rygg..................
Kosestund på hotellrommet 

Men det var her de første problemene dukket opp....! Cæsar har før vist at han ikke liker glatte gulv, og flisgulvet i inngangen var glatte. Han er heller ikke spesielt glad i heiser, fikk vi erfare. Men vi hadde rom i 3. etasje, så opp skulle vi. Og med litt lirking og luring kom vi da omsider opp på rommet vårt. I og med at det enda var tidlig kveld, måtte selvfølgelig Cæsar ut igjen. Men nå ville han ikke inn i heisen igjen. Det hele ente med at Stig løftet alle de 70 kiloene inn i heisen!! Ikke bra for hans rygg, mente vi. Vi hadde bestemt oss for at Cæsar skulle sove på rommet vårt, så denne seansen gjenntok seg en gang til! Og, noe senere viste han tydelige tegn til at han måtte ut igjen! Nå fikk det imidlertid holde med løfting av hund, og Cæsar fikk ligge i bilen over natten!!
Heiseproblemer............... 

Etter dette var vi stygt redd for at ryggen til Stig skulle bli virkelig ille! Svært lettet ble vi da han om morgenen etter våknet og konstanterte at ryggen var mye bedre. Løfting og bæring av en 70 kilo tung hund var visst det som skulle til!!
Etter frokost fikk Cæsar siste finpuss, og vi drog opp til hallen.

Finpuss
Cæsar`s premiering kan du lese her.
Jeg fikk en følelse av dejavu fra Hamar....., også her var det GLATTE gulv!
Året før hadde også Cæsar vært her, og da gikk alt fint. Nå hadde de lagt nytt dekke på gulvet, og flere hunder hadde problemer! Da vi såg det, ble vi engstelige..., og med god grunn
Intet storcert på gutten denne gangen heller, men med en helt strålende kritikk, kunne vi jo ikke være skuffet sååå lenge. Men det ble bestemt at det heretter kun vil bli utendørutstillinger på Cæsar. Synd at han ikke fikk vist seg frem skikkelig, for flott er han, godgutten.
Vil ikke!!!!!
Vil ikke!!!!!!!!!!!!!!!
Med dette var jobben gjort, og vi begynte på hjemturen. Nå hadde det begynt å regne, og det blåste en del. Fergen gikk kvart over fem, så vi fikk litt tid til overs på fergeleiet. Den benyttet vi til å spise litt. Denne gangen var det noe mere bølger, men ikke værre enn at vi alle syntes det var gøy. Dessuten var fergen full av hundefolk, og siden vi traff flere trøndere gikk praten livelig.

Vind i håret!
Straks etter Bognes endret været seg, og det ble skikkelig flott igjen. Etter en stund ble det tid for tissepause for både to og firbente. Vi fant et fint sted for fotografering av dagens hovedperson. Vi måtte jo utnytte det flotte lyset. og nydelig var det, med solnedgang over snedekte fjelltopper.
Står pent jeg ja!

Men, hvor skal du nå da mor?? Mer fjellklatring?

Pass opp, det er en snikfotograf i buskene!
Kveldssol.
Vi kjørte nonstop, og var på Steinkjer ved 4-tiden om morgenen. Masse godis, humor, og med en "frisk" sjåfør i Gunn, gikk turen ned til Mosjøen rimelig raskt.
Gunn bak rattet
Her hadde vi ny tissepause, og Stig tok over rattet. Vi var skikkelig trette og slitne, og på grunn av meget tett tåke fra Namskogan og ned til Kvam, måtte vi bruke all vår viljekraft for å holde bilen på veien.
Jeg fikk vekket Tore som hentet meg. Hjemme ventet tre firebente på mor, og en times tid etter var jeg i min dypeste søvn, i egen seng...., med Zasha armene . Deilig å kunne sove etter å ha vært våken siden klokka 6 morgenen før! 
Storcert eller ikke, det ble en flott og arti tur.
Tusen takk for turen! 